OLJEBORING, KRAFTLINJER OG GASSKRAFTVERK

RESSURSER:
fornybare ressurser
- kretsløpsressurser: vann, luft, hav
- betinget fornybare ressurser: jord, fisk, skog

ikke fornybare ressurser
- gjenvinnbare ressurser: for eksempel jern
- ikke gjenvinnbare ressurser: for eksempel olje

OLJEBORING I LOFOTEN:
Det er mye som tyder på at spørsmålet om oljeboring i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir landets neste nye store miljøkamp. Mange viser sin motstand mot oljeaktiviteten i Nord, ikke ulikt den sterke miljøalliansen som herjet med gasskrafttilhengerne på 90-tallet.

Så langt har de politiske partiene posisjonert seg etter kjente skillelinjer. SV, Venstre og Senterpartiet har sagt et kraftig nei til oljeboring. KrF ender nok også opp på motstandssida. På den andre siden finner vi Høyre og FRP. Og Arbeiderpartiet? I kjent stil har partiet lagt spørsmålet på vent, og behendig plassert seg slik at de raskt kan innta et standpunkt for oljeboring dersom partiet ser en mulighet for flertall sammen med andre.

Oljerikdommen har vært en velsignelse for landet. Og etter hvert som oljeressursene lenger sør er i ferd med å bli pumpet opp, er det ikke overraskende at oljebransjen flytter blikket nordover.

Men i tilfellet Lofoten og Vesterålen, er det ikke bare snakk om en tradisjonell miljødebatt rundt oljeproduksjon kontra klimautslipp, det handler også om sårbare fiskeriressurser. Fiskeressursene har mye større betydning for Norge enn olje- og gassressursene. Alle av statens fagetater, slik som Havforskningsinstituttet, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvatning fraråder oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

De aktuelle havområdene er det viktigste gyteområdet til en av verdens siste robuste torskebestand, i tillegg til en lang rekke andre viktige matfisk arter. Norge har ikke råd til å sette disse ressursene på spill, bare for å forlenge landets oljesmurte gullalder ennå noen tiår.
KILDE: Publisert mandag 02.03.2009 kl. 11:07 (Sist endret mandag 02.03.2009 kl. 11:11)

5 GRUNNER TIL NEI:
For det første kan olje- og gassreservene i nord være verdifullt for Nord-Norge når eventuelt utvinningsteknologi og avansert kunnskap tillater oljeboring. Det er ikke sikkert vi trenger å hente ut petroleum. Det kan ligge der som en reserve så lenge vi ønsker uten at den mister sin reelle verdi. Det kan også være lønnsomt å utvinne når oljeprisen er høyere. Hvorfor må vi hente olje og gass opp med en gang (om 20 år)? Det har ligget der i millioner av år.
For det andre kan aksjene som Pensjonsfondet investerer tape i verdi. Vi har sett under den globale finanskrisen at Pensjonsfondet gikk ned i ikke-realiserte verdier med nesten et statsbudsjett (over 600 milliarder). På sikt er investeringer trolig lønnsomt, men verdier går tapt underveis.
For det tredje finnes det ikke beredskap hvis det kommer oljesøl. Det kommer sannsynligvis til å bli en naturkatastrofe når oljeflakene treffer land. Hvis vinden tar skikkelig tak og bølgene blir høye har vi ingen sjanse til å begrense katastrofen, spesielt i stummende mørke. Det er to meters forskjell mellom flo og fjære. I steinurene langs kysten kan oljen bli liggende i flere tiår etterpå. Men mest av alt er jeg bekymret for det biologiske livet under havet langs kysten, nært land.
For det fjerde har nordområdene fornybare naturressurser som torsk, sild, lodde, diverse sjøpattedyr og masse fuglekolonierer. Alle er sårbare. Det er alvorlig hvis vi får en betydelig nedgang i fiskemasse. Fisk er en fornybar ressurs hvis vi forvalter den riktig. Slik har det en reell verdi for oss i overskuelig framtid. Mat er noe vi trenger hver dag. Penger er elektroniske signaler som ender opp som varmeenergi.
For det femte tilfører ikke olje- og gassfunn veldig mange nye arbeidsplasser til distriktene. Aftenposten slo opp at mellom 650 og 2000 arbeidsplasser kunne opprettes, men dette tallet ble avfeid. Nye ansettelser kan like så godt komme Stavanger til gode fordi aktiviteten kan styres fra land. Jobbene varer dessuten ikke til evig tid. Når oljen og gassen er hentet opp er det ikke mer jobb å gjøre. Det faktiske antallet arbeidsplasser i distriktene er dessuten veldig avhengig av hvor store olje- og gassfelt som faktisk finnes, og som kan utnyttes.
I tillegg finnes det øvrige ringvirkninger, som f.eks konsekvenser for turisme og prisen på fisken som selges på utemarkedet.
                        

- Det blir en konflikt mellom betinget fornybare ressursen: fisken og ikke gjenvinnbare ressursen: olje. Hva skal vi satse på? Skal vi ta sjansen på at vi ikke får et olje utslipp slik som de hadde i Mexico i fjor? Eller skal vi ikke bruke oljen nå, for den kan jo ligge der i lang tid uten å bli ødelagt. Vi kan spare oljen til vi virkelig trenger den en gang, for nå klarer vi oss i lang tid. Å utvinne oljen vil skape mange arbeidsplasser, men det er også veldig risikabelt for naturen rundt. Vi kan risikere å ikke ha mer olje igjen til slutt og i tillegg ødelegge for fisken. Jeg synes vi skal satse på fisken nå, og heller bruke oljen når vi trenger den.

KRAFTLINJER I HARDANGER:
Kraftlinjen vil gå gjennom naturområder som er mye brukt mellom Sima og Samnanger i Hardanger. Nesten hele den 90 kilometer lange strekningen går gjennom viktige friluftsområder og flere områder har til nå vært uberørte naturområder uten tekniske inngrep. Høyspentlinjen skal gå gjennom fem kommuner, og de høyeste mastene blir 45 meter høye. De har derfor fått betegnelsen «monstermaster» på folkemunne.Kraftlinjen vil være synlig fra viktige natur- og friluftsområder, og det vil bli en bred korridor der mastene settes opp.

Mange mener at luftspenn er den eneste løsningen som gir god nok sikkerhet i kraftforsyningen til Bergen. Den alternative løsningen, sjø- og landkabel, er for usikker og også vesentlig dyrere. Olje- og energiministeren innser at utbyggingen kan få konsekvenser for turistindustrien i Hardanger, og lover derfor 100 millioner kroner i ekstra overføringer til Hordaland fylkeskommune. Pengene skal øremerkes tiltak for reiselivsnæringen i Hardanger.
Naturvernforbundet i Hordaland mener utbyggingen vil gjøre stor skade på naturen og landskapet i Hardanger.

- Linja vil gå tvers gjennom økologisk verdifulle naturtyper og gjøre uopprettelig skade på økosystemer.

• Området har spesielt variert og rik natur. Truede arter som kongeørn og jaktfalk har leveområdet sitt her.

• Området har naturkvaliteter som gjør at Naturvernforbundet tidligere har foreslått å sikre området etter naturvernloven.

• Stedegen topografi, klima og variert berggrunn bidrar til et mangfold av vegetasjonstyper.

• Kraftlinjer er Norges største fuglefeller, og årlig drepes store mengder fugl som følge av kollisjon med linjer. Det er også i Hardanger konkludert med at linjene representer en betydelig kollisjonsrisiko.

• Inngrepsfrie naturområder (INON) er områder som ligger en kilometer eller mer iluftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Slike områder er svært viktig for naturmangfoldet, og blir mer og mer sjeldne. Dette er viktige levesteder for en rekke truede og sårbare arter. Den vedtatte kraftlinjetraseen i Hardanger vil gå gjennom slik natur, og bidra til å motarbeide Stortingets mål om å stanse tapet av inngrepsfri natur.

- Linja vil redusere villreinens leveområder

• Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å bevare villreinen. Kraftlinja vil berøre både Hardangervidda villreinsområde og Oksenhalvøya villreinsområde. Ettersom reinsdyr svært sjelden krysser slike barrierer som en kraftlinje representerer, blir disse områder gjort utilgjengelige for reinen.
   

- Det finnes alternative løsninger som Statnett ikke har sett på ennå

• Statnett, som har vurdert de forskjellige alternativene opp mot hverandre, har ikke i sitt mandat at de skal utrede hvordan mer effektiv bruk av den energien vi allerede har kan bidra til å bedre energibalansen i Bergensområdet. Dette alternativet har med andre ord ikke blitt med i vurderingen.

• Hvis milliarden som er planlagt brukt på luftspennet i Hardanger i stedet brukes til energieffektivisering, vil det frigjøre 2 til 3 terrawatt-timer med strøm. Dette tilsvarer nesten en tredjedel av kraftproduksjonen i området. Det ville vært et solid bidrag til kraftbalansen og samtidig gi Bergen trygg strømforsyning. 

- det blir en konflikt mellom vannet som lager strøm og turismen som ikke vil komme i like stor grad hvis vi får opp linjene. Personlig synes jeg vil skal finne andre måter å frakte strømmen på slik at vi ikke ødelegger turismen. For vi tjener utrolig mye på turismen, og vi bør ta vare på dem og naturen vår.

GASSKRAFTVERK PÅ KÅRSTØ:

Gasskraftverket på Kårstø har produsert for fullt de siste 12 månedene. Kraftverket har vært politisk omstridt på grunn av store CO2-utslipp, og regjeringen har vært svært restriktiv i tildelingen av CO2-kvoter til gasskraftverket.

Industrien i Norge får over 80 prosent gratis CO2-kvoter fram til 2012, men gasskraftverket får bare en tredel av behovet ved normal produksjon. Dermed har gasskraftverket nesten brukt opp hele kvotebeholdningen som skulle vare ut 2012.

Byggingen av kraftverket har vært omstridt da det øker Norges utslipp av CO₂. Det ble godkjent av SFT i 2000, og Statoil trakk seg ut av konsortiet i 2004. Kraftverket har installert renseanlegg for NOx og er klargjort for senere montering av renseanlegg for CO₂.
                              
- Konflikten her er mellom CO2 utslipp som skaper skade på miljøet og omgivelsene slik som luft. For mye CO2 utslipp gjør ozonlaget tynnere og det blir farligere stråler fra solen. Det skader jorden vår. Vi må derfor velge om vil ha produsert så mye strøm eller om vi vil minske CO2 utslippet. Jeg synes vi skal finne alternative måter som ikke er så farlige for miljøet vårt. Vi bør satse mer på fornybare ressurser eller mer miljøvennlige måter i stedet for å øke CO2-kvoten slik de har vurdert.

VARMLUFTSBALLONG

Når varmluftsballong inneholder kaldt luft inneholder molekylene svært lite energi og beveger seg veldig lite. Når den blir fylt med varm luft får molekylene mer energi og beveger seg mye fortere slik at ballongen utvider seg og letter og flyr oppover. En varmluftsballong letter dermed når den er fylt med varm luft er lettere enn kald luft, er derfor lettere å få til når det er kaldt ute. Det er en fordel om det er vindstille ute for da er flammen er stabil og rolig.

Når luften varmes opp blir den lettere og stiger. Da mangler det luft ved bakken, og vi får lavtrykk. Andre steder synker luften ned og danner høytrykk.

LANGTIDSVARSEL FOR HAUGESUND

FRA YR.NO




FRA STORM.NO:

Som vi kan se på langtidsvarselen er det forskjell nesten hver dag, bortsett fra: torsdag 16.12, lørdag 18.12 og mandag 20.12. Det er kun på disse dagene at været er varslet likt og det er meldt nokså samme temperatur.

RAS I NORGE

Vis RAS I NORGE i et større kart


LINKEN TIL KARTET MITT:KART

RAS:

LEIRE og LEIRSKRED:
I Norge er det meste av leira dannet ved at isbreen har knust steinen til fint ”steinmel”. Leire er partikler som er mindre enn 0,002 med mer i diameter. Leirpartikler er flattrykte og ligner papirark som er klippet i småbiter. Når leirpartiklene avsettes i saltvann, vil saltkrystaller legge seg mellom de små flakene og danne en åpen, korthuslignende struktur. Så lenge saltet er på plass, er denne marine leira stabil og fast. Men hvis saltet er borte, kan det være livsfarlig for folk og dyr å befinne seg i et leirjordområde.

KVIKKLEIRESKRED – marin leire i bevegelse:
Saltet binder leirpartiklene sammen, men i tidens løp blir saltet vasket ut ved at ferskvann har piplet gjennom leirelagene. Når det skjer, kan leira bli ustabil og forandres til en suppelignende kvikkleire. Ved belastninger og rystelser, for eksempel ved graving og flytting av jordmasser, kan leira bli til en tyntflytende velling av gjørme som plutselig sklir ut.

STEIN- OG FJELLSKRED:
Når store steinblokker løsner og drar med seg mindre steiner når de raser nedover skråninger og ødelegger alt de kommer over.

V-DAL, CANYON OG MEANDER

V-DAL:
Det terrenget for alvor begynner å skråne ned mot dalen, øker farten ytterligere. Her har elva i tidens løp erodert ut en liten dal som ligner et øksehogg i fjellsiden, en V-dal. Det V-formede tverrprofilet er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Strømmen i elva har dratt med seg løsmaterialet. Elva erodrerer seg videre ned i undergrunnen, men hele tiden leverer skråningene materialet som ender nede i vannet. V-profilet opprettholdes, og dalen blir stadig dypere. Dalbunnen er ikke bredere enn bredden på selve elva i en typiskV-dal. En V-dal dannes ved en kombinasjon av elveerosjon og ras fra sidekantene. Rasmaterialet fraktes siden bort med vannstrømmen.



CANYON:
Lenger ned i dalsiden renner elva over en knaus av hard berg. I tidens løp har elva dradd med seg steiner og grus som sakte, men sikkert har gnagd elveløpet nedover i berget. Veggene på sidene av elva blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen, og berggrunnen på sidene er så hard at det ikke raser materiale ned fra sidene. Formen som dannes, kalles elvegjel eller canyon. Hvis en fjellvandrer må krysse elva her, er løsningen gjerne en svaiende hengebru, boltet fast i fjellet på begge sider!
Hvis det oppstår speielle strømvirvler, kan steiner settes i rotasjon på et avgrenset område. I tidens løp kan steinene grave ut runde jettegryter i bunnen av elveløpet.



MEANDER:
Lenger nede kan dalbunnen være bred og flat. Hvis det er mye løsmasser her, kan elva få et spesielt svingete løp som kalles et meanderløp. En meander er et annet ord for elveslynge. Her er tverrsnittet av elva usymmetrisk. I yttersvingen er elva dypest, og her får vannet størst fart. Erosjonsevnen blir derfor stor, og elva spiser seg inn i terrenget. I innersvingen er farten lavere, og her avsettes materiale i form av sandbanker. Her er det grunt, men ikke prøv å vade elva, for det blir raskt dypere utover! Meanderløp er altså en landform som er resultat av både erosjon og avsetning. Over tid flytter elveløpet seg fram og tilbake, samtidig som løsmaterialet flyttes nedover elva. Et slikt flattliggende parti med elvesorterte løsmasser kalles en elveslette.


KILDER:
- Bilde 1
- bilde 2
- Bilde 3

KILDER for tekst - geografiboken, kap 3.

DEN KALEDONSKE FJELLKJEDE

Navnet "den kaledonske fjellkjede" har den fått etter stedet Caledonia i Skottland, siden det er en rest av fjellkjeden. For over 400 millioner år siden beveget en plate som består av Nord-Amerika og Grønland seg mot Vest-Europa og Skandinavia veldig fort - ca 12 cm hvert år. Det stadig smalere havet mellom platene gjorde at det oppstod en kraftig vulkanisme, dette har gjort at vi i Norge og langt inn i Sverige har funnet askerester fra disse utbruddene. For over 400 millioner år siden lukket havet seg og platene støtte sammen. Platekantene ble knuste og det ble skjøvet sammen en fjellkjede som er en av de største vi har i jordas historie. Fjellkjeden var nesten seks tusen kilometer lang, og i dagens geografi går den fra Svalbard og Nord-grønland i nord, via Norge og Skottland og til fjellkjeden Appalachene (USA) i sør. De første 10-20 millioner årene i den geogologiske perioden devon var fjellkjeden på sitt mest imponerende, med en bredde på flere hundre kilometer og den høyeste toppen like høy som dagens i Himalaya. 50 millioner år etter platene krasjet sammen, var fjellkjeden nedslitt av de tærende kreftene. Norge bærer ennå preg av når platene ble skjøvet eller omdannet da de gamle kontinentene braket sammen. Store flak av jordskorpen fra kollisjonssonen ble skjøvet inn over kontinentene og kalles skyvedekker. Vi finnes disse som tydelige bratte skrenter som foreksempel: Gaisene i Finnmark og Jotunheimen.


- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Caledonides_EN.svg
- kilder tekst: Geografiboken.

SUPERVULKANEN YELLOWSTONE

YELLOWSTONE ligger i nasjonalparken Yellowstone i USA, dypt under overflaten. Hvis denne vulkanen får utbrudd vil det får store konsekvenser for resten av jorda.
Vulkanen har i de siste hundre år hevet seg mer enn 70cm. Magmakammeret er i ferd ved å utvide seg, og er 50km langt, 20km bredt og tykkelsen er på 10km.
Tradisjonelle vulkaner dannes av smelta magma eller stein, men denne vulkanen danner fordypninger i bakken i stedet for. Magmaen bryter ikke opp gjennom jordskorpa, men danner et større og større basseng av smeltet stein. Magmaet inneholder vulkanske gasser som svoveldioksid og karbondioksid. Dette bygger opp et stort trykk som trenger opp gjennom jordskorpen og bryter ut på overflaten. Kreftene er mye sterkere enn tradisjonelle vulkanutbrudd. Når magmakammeret tømmes, kollapser taket og skaper svære krater.

Dr.Robert Christiansen begynte å undersøke i flere titalls meterne med askelag. Han fant tre separate askelag og slo fast det hadde vært tre separate utbrudd:
” Den eldste kalderaen var om lag 2 millioner år gammel, den midterste ca 1.2 millioner år mens den tredje var om lag 600 000 år gammel. Supervulkanen har altså utbrudd med en syklus på 600 000 år”, sier Christiansen.

KILDER BILDE: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://nachrichten.t-online.de/b/40/15/26/38/id_40152638/tid_da/index.jpg&imgrefurl=http://themen.t-online.de/news/yellowstone-nationalpark&usg=__HjFtJfZqUwfKySFcLVzuV7-xVfo=&h=118&w=207&sz=8&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=KOBYP0wss72OTM:&tbnh=94&tbnw=165&prev=/images%3Fq%3Dyellowstone%2Bvulkan%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D1280%26bih%3D589%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=406&vpy=296&dur=2128&hovh=94&hovw=165&tx=71&ty=15&ei=aYapTKHbNciQjAfw5sz4DA&oei=aYapTKHbNciQjAfw5sz4DA&esq=1&page=1&ndsp=16&ved=1t:429,r:6,s:0


KILDER FAKTA: http://nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.1850877