V-DAL, CANYON OG MEANDER

V-DAL:
Det terrenget for alvor begynner å skråne ned mot dalen, øker farten ytterligere. Her har elva i tidens løp erodert ut en liten dal som ligner et øksehogg i fjellsiden, en V-dal. Det V-formede tverrprofilet er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Strømmen i elva har dratt med seg løsmaterialet. Elva erodrerer seg videre ned i undergrunnen, men hele tiden leverer skråningene materialet som ender nede i vannet. V-profilet opprettholdes, og dalen blir stadig dypere. Dalbunnen er ikke bredere enn bredden på selve elva i en typiskV-dal. En V-dal dannes ved en kombinasjon av elveerosjon og ras fra sidekantene. Rasmaterialet fraktes siden bort med vannstrømmen.



CANYON:
Lenger ned i dalsiden renner elva over en knaus av hard berg. I tidens løp har elva dradd med seg steiner og grus som sakte, men sikkert har gnagd elveløpet nedover i berget. Veggene på sidene av elva blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen, og berggrunnen på sidene er så hard at det ikke raser materiale ned fra sidene. Formen som dannes, kalles elvegjel eller canyon. Hvis en fjellvandrer må krysse elva her, er løsningen gjerne en svaiende hengebru, boltet fast i fjellet på begge sider!
Hvis det oppstår speielle strømvirvler, kan steiner settes i rotasjon på et avgrenset område. I tidens løp kan steinene grave ut runde jettegryter i bunnen av elveløpet.



MEANDER:
Lenger nede kan dalbunnen være bred og flat. Hvis det er mye løsmasser her, kan elva få et spesielt svingete løp som kalles et meanderløp. En meander er et annet ord for elveslynge. Her er tverrsnittet av elva usymmetrisk. I yttersvingen er elva dypest, og her får vannet størst fart. Erosjonsevnen blir derfor stor, og elva spiser seg inn i terrenget. I innersvingen er farten lavere, og her avsettes materiale i form av sandbanker. Her er det grunt, men ikke prøv å vade elva, for det blir raskt dypere utover! Meanderløp er altså en landform som er resultat av både erosjon og avsetning. Over tid flytter elveløpet seg fram og tilbake, samtidig som løsmaterialet flyttes nedover elva. Et slikt flattliggende parti med elvesorterte løsmasser kalles en elveslette.


KILDER:
- Bilde 1
- bilde 2
- Bilde 3

KILDER for tekst - geografiboken, kap 3.